Sentral Vietnams største by Danang var neste reisemål for turen. Vi hadde booket oss inn på et beachresort hotel for å kunne ta noen litt roligere dager på stranda.
Etter noen egentlig litt for kjedelige dager i Luang Prabang var ikke behovet så stort som ventet for å slappe av, og det var egentlig veldig greit for her var det mye man kunne gjøre.
Ankomst var sent på dagen, så det første jeg gjorde på morgenen var å gå rett ut på hotellets private strand og ut i Sør-Kina havet. Vannet kunne nok ikke hatt noen bedre temperatur, men problemet var at når solen så kom høyere opp ble sanden så varm at det ikke gikk ann å bevege seg særlig på den. Reisefølge la seg likevel for å sole seg og ble ganske så raskt hummerfarget.
Dag 2 hadde vi booket opp tur til My Son, noen ruiner rundt en times kjøring fra hotellet, bygget i samme stil som templene ved Angkor. Alt jeg hadde lest var at det ville bli svært varmt der ute, noe det også gjorde, så vi forsøkte å få en tidlig avreise. Vår guide meldte desverre avbud grytidlig på morgenen med sykdom, og han hotellet fant på kort tid viste seg å være temmelig ubrukelig. Han visste svært lite om My Son og svarte stort sett bare det samme på alle spørsmål, som ikke stemte overens med hva vi kunne lese på plakater rundt området. Han visste ikke om alle områdene med ruiner (det var område A - H, og det burde være innlysende at A og E finnes når vi hadde vært på B, C, D, F og G). Han snakket elendig engelsk og forstod ennå mindre. Toppen var likevel da han skulle forklare oss, i detalj, hvordan et trafikklys fungerte...
My Son hadde nok vært mer spennende hvis vi hadde hatt en dugende guide, hvis vi hadde kommet dit før den værste varmen, og ikke minst hvis vi ikke hadde sett Angkor allerede.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVx8X7VlaQYJqP0BZpPOUDIRnt8WSStyqQF1CXL2PmBfNP9_0YBq99_3UPwJJGOXzn_eKFIH4rjgXuANEp1zMnd78TPiN3gn1ONyQLhqlh8BxRXb8KlKaHGmlE0Geg1LObDcmu8l289Z4/s320/IMG_5101b.jpg)
Vi sørget for å få en annen guide til neste dags utreise til Hué. Nærmere 3 timers kjøretur, men det var utvilsomt verdt turen. Hué er den gamle imperialske hovedstaden i Vietnam, kongene hadde sitt sete der, inkludert de siste som mer eller mindre var styrt av franskmennene under kolonitiden. Landet ble etter WW2 republikk. Sitadellen var første stoppested, her kunne vi lett brukt en full dag, men med god guiding fikk vi nok med oss mer på 3 timer der enn vi ville gjort på en full dag alene.
Videre dro vi til en større pagoda som var bygget etter et sagn om at en kvinne hadde vist seg i himmelen for byens innbyggere og sagt at en stor mann ville komme og bygge en pagoda der. Inn kom en konge med sitt påfølgende ego, og så snart han hørte om sagnet ble pagodaen reist.
Siste stopp i Hué for oss var graven til en av de mindre populære kongene som hadde beskattet lokalbefolkningen brutalt for å bygge seg et flott gravkammer. Ikke den mest uvanlige historien akkurat, men nå lenge etter er det iallefall fint å se på disse byggene selv om de skapte vanskeligheter for lokalbefolkningen en gang i fortiden.
Hoi An lå omtrent 30-40min kjøring fra Danang, og hotellet hadde gratis shuttlebus ut dit 2 ganger om dagen. Hoi An hadde vi på forhånd hørt mye bra om uten å få noe spesifikt, og før vi kom til Danang var vi litt usikre på om vi hadde gjort rett valg i å bo i Danang og ikke Hoi An. Flere vi hadde møtt i ukene før hadde skrytt veldig av byen, og det var utvilsomt en sjarmerende liten by som var ganske perfekt for backpackere. "Alle" kunne engelsk, det var fullt av skreddere, suvenirbutikker, cafeer og resturanter. Vi hadde utvilsomt fått det bra hvis vi hadde bodd der, men jeg likte nok Danang bedre likevel.
Skreddere som nevnt var det mange av, men vårt droppoint fra hotellet satte oss rett ved en av de bedre i byen, og av meget overraskende kjøp fant jeg der en ny vinterfrakk som jeg hadde lett etter i rundt 2 år i særlig Norge og Sverige, men også flere andre europeiske og betydelig kaldere byer enn de 35 gradene vi hadde i Hoi An.
Danang som vi bodde i fortjener også litt spalteplass. Flott by som hadde utviklet seg enormt de siste årene, bl.a. fantes det nå 13 (hvis jeg husker rett) broer over elva som delte byen, mot 1 for 2-3 år siden. Mesterverket var nok likevel den ildsprutende dragebroen som vist til venstre. Bygget til 38års dagen for slutten av Vietnamkrigen, så den hadde bare vært der i noen få måneder da vi ankom byen.
Danang ellers hadde alt man ønsker, både litt høyere klasse enn en plastkrakk utenfor leiligheten til noen lokale som også har en grill de lager noe mat på, men så utvilsomt også nevnte plastkrakker. Vi fikk kun en ettermiddag og to kvelder i byen, noe som var litt synd.
Pullman Danang Beach Resort som vi bodde på var som nevnt i begynnelsen 5 stjerners på alle måter, dette inkluderte også prisene som gjerne var 2-5 ganger høyere enn ute i byen, men de er likevel langt under europeisk nivå. En tanke som slo meg da jeg var der var at selv med den lange flyturen burde dette lett være et like bra alternativ til ferie som Mallorca og Gran Canaria for europeere, og for familier kan der fort være mye å spare totalt selv om selve flyturen koster mer.
Etter noen egentlig litt for kjedelige dager i Luang Prabang var ikke behovet så stort som ventet for å slappe av, og det var egentlig veldig greit for her var det mye man kunne gjøre.
Ankomst var sent på dagen, så det første jeg gjorde på morgenen var å gå rett ut på hotellets private strand og ut i Sør-Kina havet. Vannet kunne nok ikke hatt noen bedre temperatur, men problemet var at når solen så kom høyere opp ble sanden så varm at det ikke gikk ann å bevege seg særlig på den. Reisefølge la seg likevel for å sole seg og ble ganske så raskt hummerfarget.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW_Me7j1BderVjf-7UYebIojfcA5LQWluDl664Cn7mKpzA7vVXtGZvik33dPMFVBUp0tZfUhlImInah7_ScyavqshQhnLuviJYBFxlKBWUXuaaR8P_MSepvdYxcGjADBg377i4AzAlGyQ/s320/IMG_5071b.jpg)
My Son hadde nok vært mer spennende hvis vi hadde hatt en dugende guide, hvis vi hadde kommet dit før den værste varmen, og ikke minst hvis vi ikke hadde sett Angkor allerede.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVx8X7VlaQYJqP0BZpPOUDIRnt8WSStyqQF1CXL2PmBfNP9_0YBq99_3UPwJJGOXzn_eKFIH4rjgXuANEp1zMnd78TPiN3gn1ONyQLhqlh8BxRXb8KlKaHGmlE0Geg1LObDcmu8l289Z4/s320/IMG_5101b.jpg)
Vi sørget for å få en annen guide til neste dags utreise til Hué. Nærmere 3 timers kjøretur, men det var utvilsomt verdt turen. Hué er den gamle imperialske hovedstaden i Vietnam, kongene hadde sitt sete der, inkludert de siste som mer eller mindre var styrt av franskmennene under kolonitiden. Landet ble etter WW2 republikk. Sitadellen var første stoppested, her kunne vi lett brukt en full dag, men med god guiding fikk vi nok med oss mer på 3 timer der enn vi ville gjort på en full dag alene.
Videre dro vi til en større pagoda som var bygget etter et sagn om at en kvinne hadde vist seg i himmelen for byens innbyggere og sagt at en stor mann ville komme og bygge en pagoda der. Inn kom en konge med sitt påfølgende ego, og så snart han hørte om sagnet ble pagodaen reist.
Siste stopp i Hué for oss var graven til en av de mindre populære kongene som hadde beskattet lokalbefolkningen brutalt for å bygge seg et flott gravkammer. Ikke den mest uvanlige historien akkurat, men nå lenge etter er det iallefall fint å se på disse byggene selv om de skapte vanskeligheter for lokalbefolkningen en gang i fortiden.
stolen picture from Kate McVaugh |
Skreddere som nevnt var det mange av, men vårt droppoint fra hotellet satte oss rett ved en av de bedre i byen, og av meget overraskende kjøp fant jeg der en ny vinterfrakk som jeg hadde lett etter i rundt 2 år i særlig Norge og Sverige, men også flere andre europeiske og betydelig kaldere byer enn de 35 gradene vi hadde i Hoi An.
Danang som vi bodde i fortjener også litt spalteplass. Flott by som hadde utviklet seg enormt de siste årene, bl.a. fantes det nå 13 (hvis jeg husker rett) broer over elva som delte byen, mot 1 for 2-3 år siden. Mesterverket var nok likevel den ildsprutende dragebroen som vist til venstre. Bygget til 38års dagen for slutten av Vietnamkrigen, så den hadde bare vært der i noen få måneder da vi ankom byen.
Danang ellers hadde alt man ønsker, både litt høyere klasse enn en plastkrakk utenfor leiligheten til noen lokale som også har en grill de lager noe mat på, men så utvilsomt også nevnte plastkrakker. Vi fikk kun en ettermiddag og to kvelder i byen, noe som var litt synd.
Pullman Danang Beach Resort som vi bodde på var som nevnt i begynnelsen 5 stjerners på alle måter, dette inkluderte også prisene som gjerne var 2-5 ganger høyere enn ute i byen, men de er likevel langt under europeisk nivå. En tanke som slo meg da jeg var der var at selv med den lange flyturen burde dette lett være et like bra alternativ til ferie som Mallorca og Gran Canaria for europeere, og for familier kan der fort være mye å spare totalt selv om selve flyturen koster mer.