Saigon eller Ho Chi Minh City?

Vietnams første konge, plansje fra Reunification Palace i HCMC

Offisiellt ble den omdøpt til Ho Chi Minh byen, eller Thành Phố Hồ Chí Minh på vietnamesisk, etter Sài Gòn) var navnet tidligere. Som så mye vi erfarte i byen har den beholdt sin vestlige innflytelse og det er f.eks. fortsatt like stor sjanse for å møte en person som kaller byen for HCMC som for Saigon. Interessen for politikk eksisterer nesten ikke, der er alt sentrert rundt Hanoi i nord. Når det kun finnes et parti (kommunistpartiet) i landet er det også begrenset hvor spennende det kan være å gå inn i politikken (skriver en tydelig ignorant nordmann...). Interessen for handel og generell kapitalisme er derimot sterk i sør. Selv om landet er komunistisk kan man se grensen mellom det kommunistiske i nord og det kapitalistiske i sør.
krigen, mens Saigon (

Før vi dro hit hadde vi blitt advart om at byen var stor og bråkete, og vår erfaring sett i etterkant er at byen er, vel, stor og bråkete. Rundt 10 millioner innbyggere, grovt regnet 5 millioner mopeder selv om det virker som ennå fler, og endel biler slengt inn i mixen gjør dette til en meget aktiv by hvis man tenker på trafikken. Muligheten til å bare vase ut i veien og håpe på det beste for å komme over fungerer dermed ikke like greit her som i resten av sør-øst Asia, men de har til gjenngjeld flere lyskryss og fotgjengeroverganger så det fungerer jo på sett og vis.

Vi begynte dag 1 med å se oss litt rundt, besøkte krigsmuseet som var meget pent oppbygd. Selvsagt tungt fokus på amerikanernes grusomheter, men omtrent alt var rene fotografier, så selv om de omtrent bare viste hva amerikanerne (og deres allierte) hadde gjort av skade betyr det selvsagt ikke at dette ikke er sant, og måten det var framstilt var langt mer tiltalende for en kritisk sjel enn hva vi så i Hanoi.
På kvelden dro vi til Ben Thanh markedet i sentrum, og fikk et skikkelig turisthøl for å si det enkelt.
Selgere som er særdeles vant med turister og som stort sett bare selger de vanlige turistproduktene som t-skjorter med "hands off my dong" eller "I <3 poh" finnes selvsagt, men det er ikke det mest spennende. Noen dager senere fikk jeg mast meg til å dra til Binh Tay wholesale markedet som var rundt 20min med taxi fra sentrum. Dette var noe helt annet. ALT fantes i enorme kvantum og prisene var mer eller mindre faste som gjorde at vi fikk gjort noen virkelig flotte kupp. I tillegg fikk man se en del av byen og landet som ikke var berørt av turismen på samme måte som det meste man som turist roter seg borti.

Dagstur til Cù Chi tunellene nord for byen booket vi også, hvor første halvdel av dagen gikk på å kjøre opp til Cao Dai templet (religion ved samme navn) hvor vi også fikk se de hadde bedestund. Litt merkelig at vi omtrent fikk gå mellom dem mens de satt på gulvet og ba, men de hadde sin egne som var satt ut som vakter og pekte hvor vi kunne gå hele tiden.

Ny lang tur i minivan fram til vi kom til Cu Chi, et enormt nettverk med undergrunnstunneller som Viet Cong (eller VietCom som de selv sier) bygget under krigen for å kjøre guerillakrig mot amerikanerne. Her var det også modeller av hjemmelagede feller de benyttet i krigen, små gjemmesteder i bakken man kunne gjemme seg i  m.m. Og selvsagt selve tunnellene, et imponerende nettverk hvor man fort kunne få problemer hvis man led av klaustrofobi. Svært varmt, svært trangt, og kanskje værst av alt, ganske fullt av treige turister som knapt nok beveget seg foran deg. Akkurat den siste biten slapp nok krigerene unna, men til gjenngjeld var noen av tunnellene utvidet for å kunne gi plass til vestlige turister.

Alt i alt var Saigon en helt ok by, men jeg vil nok som stort sett alle andre også sier heller anbefale å bruke mer tid i andre byer i Vietnam. Særlig Danang hadde jeg sansen for.
Og som vanlig er det mer hva jeg ikke gjorde enn hva jeg gjorde jeg angrer på fra denne turen. Store bunker med falske penger til salgs på markedet i Danang for "ingenting" burde jeg tatt med meg, skyte med AK47 burde jeg muligens gjort og utvilsomt kjøpt flere skjorter hos skredderen i Hanoi. De to jeg tok med viste seg å være særdeles godt håndtverk, men så kostet de en million også da (dog ikke norske kroner).

Sental Vietnam. Danang - My Son - Hué- Hoi An

Sentral Vietnams største by Danang var neste reisemål for turen. Vi hadde booket oss inn på et beachresort hotel for å kunne ta noen litt roligere dager på stranda.
Etter noen egentlig litt for kjedelige dager i Luang Prabang var ikke behovet så stort som ventet for å slappe av, og det var egentlig veldig greit for her var det mye man kunne gjøre.

Ankomst var sent på dagen, så det første jeg gjorde på morgenen var å gå rett ut på hotellets private strand og ut i Sør-Kina havet. Vannet kunne nok ikke hatt noen bedre temperatur, men problemet var at når solen så kom høyere opp ble sanden så varm at det ikke gikk ann å bevege seg særlig på den. Reisefølge la seg likevel for å sole seg og ble ganske så raskt hummerfarget.

Dag 2 hadde vi booket opp tur til My Son, noen ruiner rundt en times kjøring fra hotellet, bygget i samme stil som templene ved Angkor. Alt jeg hadde lest var at det ville bli svært varmt der ute, noe det også gjorde, så vi forsøkte å få en tidlig avreise. Vår guide meldte desverre avbud grytidlig på morgenen med sykdom, og han hotellet fant på kort tid viste seg å være temmelig ubrukelig. Han visste svært lite om My Son og svarte stort sett bare det samme på alle spørsmål, som ikke stemte overens med hva vi kunne lese på plakater rundt området. Han visste ikke om alle områdene med ruiner (det var område A - H, og det burde være innlysende at A og E finnes når vi hadde vært på B, C, D, F og G). Han snakket elendig engelsk og forstod ennå mindre. Toppen var likevel da han skulle forklare oss, i detalj, hvordan et trafikklys fungerte...
My Son hadde nok vært mer spennende hvis vi hadde hatt en dugende guide, hvis vi hadde kommet dit før den værste varmen, og ikke minst hvis vi ikke hadde sett Angkor allerede.

Vi sørget for å få en annen guide til neste dags utreise til Hué. Nærmere 3 timers kjøretur, men det var utvilsomt verdt turen. Hué er den gamle imperialske hovedstaden i Vietnam, kongene hadde sitt sete der, inkludert de siste som mer eller mindre var styrt av franskmennene under kolonitiden. Landet ble etter WW2 republikk. Sitadellen var første stoppested, her kunne vi lett brukt en full dag, men med god guiding fikk vi nok med oss mer på 3 timer der enn vi ville gjort på en full dag alene.
Videre dro vi til en større pagoda som var bygget etter et sagn om at en kvinne hadde vist seg i himmelen for byens innbyggere og sagt at en stor mann ville komme og bygge en pagoda der. Inn kom en konge med sitt påfølgende ego, og så snart han hørte om sagnet ble pagodaen reist.
Siste stopp i Hué for oss var graven til en av de mindre populære kongene som hadde beskattet lokalbefolkningen brutalt for å bygge seg et flott gravkammer. Ikke den mest uvanlige historien akkurat, men nå lenge etter er det iallefall fint å se på disse byggene selv om de skapte vanskeligheter for lokalbefolkningen en gang i fortiden.

stolen picture from Kate McVaugh

Hoi An lå omtrent 30-40min kjøring fra Danang, og hotellet hadde gratis shuttlebus ut dit 2 ganger om dagen. Hoi An hadde vi på forhånd hørt mye bra om uten å få noe spesifikt, og før vi kom til Danang var vi litt usikre på om vi hadde gjort rett valg i å bo i Danang og ikke Hoi An. Flere vi hadde møtt i ukene før hadde skrytt veldig av byen, og det var utvilsomt en sjarmerende liten by som var ganske perfekt for backpackere. "Alle" kunne engelsk, det var fullt av skreddere, suvenirbutikker, cafeer og resturanter. Vi hadde utvilsomt fått det bra hvis vi hadde bodd der, men jeg likte nok Danang bedre likevel.
Skreddere som nevnt var det mange av, men vårt droppoint fra hotellet satte oss rett ved en av de bedre i byen, og av meget overraskende kjøp fant jeg der en ny vinterfrakk som jeg hadde lett etter i rundt 2 år i særlig Norge og Sverige, men også flere andre europeiske og betydelig kaldere byer enn de 35 gradene vi hadde i Hoi An.

Danang som vi bodde i fortjener også litt spalteplass. Flott by som hadde utviklet seg enormt de siste årene, bl.a. fantes det nå 13 (hvis jeg husker rett) broer over elva som delte byen, mot 1 for 2-3 år siden. Mesterverket var nok likevel den ildsprutende dragebroen som vist til venstre. Bygget til 38års dagen for slutten av Vietnamkrigen, så den hadde bare vært der i noen få måneder da vi ankom byen.
Danang ellers hadde alt man ønsker, både litt høyere klasse enn en plastkrakk utenfor leiligheten til noen lokale som også har en grill de lager noe mat på, men så utvilsomt også nevnte plastkrakker. Vi fikk kun en ettermiddag og to kvelder i byen, noe som var litt synd.

Pullman Danang Beach Resort som vi bodde på var som nevnt i begynnelsen 5 stjerners på alle måter, dette inkluderte også prisene som gjerne var 2-5 ganger høyere enn ute i byen, men de er likevel langt under europeisk nivå. En tanke som slo meg da jeg var der var at selv med den lange flyturen burde dette lett være et like bra alternativ til ferie som Mallorca og Gran Canaria for europeere, og for familier kan der fort være mye å spare totalt selv om selve flyturen koster mer.

Backpackers paradis - Luang Prabang

Turen gikk så til Laos og Luang Prabang, alle jeg har snakket med som har besøkt Laos og LPB har skrytt uhemmet av opplevelsen. Gjennganger har vært at alle ønsket de hadde flere dager der, dermed var forventningene store, og denne gangen innfridde de faktisk ikke.

Byen ble åpnet for turisme i 1989, så det er ikke lange tiden det har vært mulig å besøke den. Hele byen står på UNESCOs verdensarv liste, og har beholdt sitt gamle utseende, men sjarmen følte jeg ikke helt var som den skulle, og har nok surnet av turismens inntog. De fleste man ser i byen er turister, mange backpackere, men også familier som drar på litt mer spennende reiser enn Mallorca. For en familieferie litt utenom det vanlige tror jeg dette kan være en utmerket by, godt og varmt og mange naturopplevelser. Mengden backpackere og unge reisende gjør det meget enkelt å komme i kontakt med andre som jeg så på som positivt, men det gjør også at de som bor der er ekstremt vant med turismen og vet godt hvordan å sko seg på den. Vi har selvsagt råd til det, men for meg manglet mye av sjarmen jeg hadde blitt fortalt at byen hadde.
Byen er liten og flat, så det er lett å komme seg fram både til fots og med sykkel, det er wat'er (templer) overalt, og det er et par flotte fossefall ikke lange turen ut fra byen, men dit bør man ta bil.
Pak Ou eller Buddha grottene er håpløst oppskrytt, båtturen på rundt 2 timer ut dit er meget fin. Stille og rolig i nydelig og grønne omgivelser i en typisk slowboat, mens grottene kort sagt er noen hull i veggen hvor de har stappet inn en haug Buddha figurer - de fleste i 10-30cm størrelsen.

Matopplevelsene var derimot meget bra her i byen. Det er selvsagt de vanlige turistfellene langs hovedgata som stort sett selger kjedelig mat med samme smak som resten av verden, men på en liten vei utenfor ingenting, og i bakgården til et helt annet bygg fant vi Pizza Phan Luang (hadde lest veibeskrivelsen på tripadvisor, hvis ikke hadde vi aldri funnet fram). De har en begrenset meny med 3 forskjellige pizzaer, de selger en type øl, et par brus og vann. Det er hele menyen, likevel tror jeg dette muligens er Asias beste pizza. Vi kom oss også til den resturanten som lå på andre plass for byen på tripadvisor uten at jeg følte dette var noe ekstraordinært, men vi ble tipset om Tamarind (nr9 på tripadvisor) som også holdt matlagningskurs hvor vi virkelig fikk en ny og spennende kulinarisk opplevelse med mange nye råvarer i spennende kombinasjoner.
I motsetning til mange andres kommentarer om at de skulle ønske de hadde hatt en ekstra dag der skulle vi vel heller ønsket vi hadde hatt fly videre en dag tidligere.
Tidligere nevnte fossefall var absolutt verdt å få med seg, elefantturer finnes hvis man ønsker det. Sykkel- og kajakturer finnes.

Stolen picture as I didn't have any decent

Størst glede hadde vi nok av Utopia som helt klart er en backpackers paradis, flott bygd opp ved elven i rolige omgivelser. Fine priser på mat og drikke, mange rolige sittegrupper hvor man meget lett kommer i kontakt med andre reisende. Vi møtte selv flere vi brukte tid med til utflukter her. I tillegg er det morgen- og kveldsyoga og en volleyballbane der.

Til slutt sitter jeg selvsagt igjen med positive opplevelser fra LPB, men hadde ventet mer, og tror nok andre deler av landet kanskje har mer å by på som ville falt i smak for meg. Så får jeg se om jeg noengang kommer tilbake til Laos.

New7Wonders of Nature - Ha Long Bay

Et av turens ventede høydepunkter var cruise i Ha Long Bay, sammen med Table Mountain (S.A), Iguacu Falls (Brasil&Argentina), Amazonas, Komodo (Indonesia), Jeju (Sør-Korea) og Puerto Princesa underjord elv (Filipinene) stemt fram til et av verdens 7 naturlige underverker.

Pick up på hotellet kl8 for å bli kjørt de 4 timene ut til bukta, selvsagt var det langt inn et stopp på et marked underveis, meget typisk for alle utflukter i Asia. Vi kom fram til Paradise Cruises område rundt 12, og var allerede ombord på båten 12:15. Alt var lagt opp meget godt ombord, god mat, godt med aktiviteter m.m. Turen vi kjøpte var kalt 2 dager/1 natt, men vi var ute under 24 timer, så litt misvisende var det.

Dag 1 begynte med lunch mens vi seilte utover, det første stoppet var Surprise Cave, som hadde fått navnet siden franskmennene ble overrasket da de fant grotten i 1901. Fantastisk historie bak navnet der altså... Dog var den stor og spennende, inneholdt en mindre sjø med ferskvann som gjorde at folk kunne bo der. Det var også utallige steinfigurer som guidene gjennom årene har fått fantasien til å framstå som forskjellige dyr. Etterhvert ble vi også mer og mer med på leken og så flere og flere skapninger der inne.

Men det er likevel bukta og de 1969 klippene den består av som gjør naturen så unik.
Vårt andre stopp var Ti Top Island med 428 trappetrinn opp til toppen, utsikten der oppe var fantastisk, men det var også bading her og kameraet lå litt irriterende igjen på båten.

Flere stopp ble det ikke dag 1, det ble derimot kokkekurs i å lage spring rolls (ev. Spling lolls). Mindre komplisert enn man kanskje ser for seg, men å finne den rette innholdskombinasjonen er en større kunst. Vi spiser stort sett vårruller til forrett hver dag her, og kvaliteten varierer kraftig. Etter kokkekurset var det drikkekurs, kort sagt hvordan man skal skåle på vietnamesisk, og en smak på risbrennevinen deres. Ei heller i dette landet falt den veldig i smak.

En finere 5 retters middag som vi delte med 4 nye bekjentskap vi såvidt traff på hotellet dagen før, og som vi også delte buss ut til bukta. På kvelden holdt i filmframvisning i spisesalen, men valget falt heller på å sitte på dekk, nyte utsikten selv om mørket slukket seg rundt oss og oppmerksomheten gikk mer over på samtaler med nevnte 4 nordmenn/svensker og 2 sveitsiske jenter som også var med. Vi hadde ventet oss at det ville være mye eldre par på turen, men det en fin mix og betydelig yngre og for oss mer passende selskap.

Dag 2 begynte brutalt med alarm 06:10 og Tai Chi på takdekket mens solens første varme traff oss. Herlig start på dagen for de 8-10 av oss som orket å komme oss opp dit. En rask etterfølgende frokost før vi ble sendt ut til en robåttur gjennom en av klippene og inn i et rolig sund med spektakulære omgivelser.
Full frokost ventet oss da vi kom tilbake før vi igjen satte oss ut for å se på innseilingen. Her begynte det såvidt å regne og dette regnet varte dagen ut. Ikke typisk troperegn hvor det dundrer ned i 30min, men smådrypp hele dagen. For oss var dette egentlig fint tidspunkt med regn når det først skulle komme. Mesteparten av dagen gikk uannsett med til å kjøre bil tilbake til byen, vel hjemme valgte vi å spise på hotellets resturant og fikk dermed turens beste måltid (så langt?) før vi gikk noen minutter opp i veien for å ta en lengre massagebehandling på kvelden.

Bildene i artikkelen henger ikke sammen med teksten, kun et raskt utvalg av litt over 200 bilder jeg tok de timene vi var ute.

Good morning Vietnam!

Vel, første post fra Vietnam kunne vel egentlig ikke hatt noen annen startlinje enn denne?
Tidlig ankomst til varmen i Hanoi rundt kl9 på morgenen, som med 5 timers tidsforskjell blir 4 norsk tid. Som vanlig ikke perfekt søvn på flyet, og når natta også blir 5 timer kortere blir man som alltid litt tullete.
Som ventet var derfor ikke energinivået helt 100% første dagen, men etter forutsetningene ganske så bra. Skredder ble besøkt, ny matkultur ble smakt på, byen ble lett inspisert og klærne ble som ventet svette. Tid til en øl på gata ble det også, samt en tur innom nattmarkedet på kvelden.

En god natts søvn hjelper godt, og grovplanen for lørdagen var allerede lagt. Oppstart var ved B52 lake, som er akkurat hva man tror. Et B52 bombefly som ble skutt ned under Vietnamkrigen og krasjet i denne lille dammen midt i byen. Mye av flyet var råtnet bort nå, men fortsatt et tegn fra en ikke alt for gammel krig.

Vår resepsjonist hadde anbefalt oss å gå 15-20min til den imperialske citadellen og rote bort rundt 2-2,5timer ekstra på veien til lunch før citadellen åpnet igjen.
Det innså vi raskt var tøv, og tok heller taxi for den stramme pris av rundt 14kr til Temple of Literature and national university, et nærmere 1000år gammelt universitet hvor de i hovedsak utdannet filosofer med utgangspunkt i Konfusius' lære.
I motsetning til citadellen var det ikke lunch-stengt her. Rask gåtur opp til citadellen med stopp for kylling og bleksprut i nudler på veien brakte oss likevel dit omtrent til ettermiddagsåpningen.
Stort, spennende, men mest av alt varmt.

Dag 3 var målet å komme oss til Ho Chi Minh mausoleet som kun har åpent tirs-tors + lør-søn og kun til 11:30.
Vi var klare over at det kunne være litt kø siden det er gratis inngang her, men over en kilometer som tok rundt 1,5 timer hadde vi nok ikke sett for oss.
Etter dette skle vi rett inn på hans gamle palassområdet og så litt rundt der. Ho Chi Minh museet hadde irriterende nok også lunch-stengt, så vi dro heller inn til Hoa Lo fengselet, også kalt Hanoi Hilton.
Også her skulle det være lunchstengt, men det var åpent likevel. Museumet var ganske kraftig påvirket av myndighetene, det viste hvor grusomme franskmennene hadde vært mot Vietnamesiske fanger under kolonitiden, og hvor snille vietnameserne var mot amerikanske piloter som ble tatt til fange under Vietnam-krigen. Flightsuiten til John McCain var dog et høydepunkt under besøket.

Hjem for å slappe av litt ved bassenget på taket, for så å bli brutalt avbrutt av en halvtimes dundrende regnvær, men vi er her i regnsesongen og kan ikke vente annet. Når hele problemet er å gå forlate hotel bassenget og gå ned en etasje er det heller ikke særlig ille, og denne halvtimen er så langt eneste regn på 3 full dager her.
For kvelden hadde vi booket billetter til Water Puppet Show, en meget spesiel og herlig presentasjon av Vietnams opprinnelse og dets særegenheter.
Bildet til venstre viser Hoan Kiem Lake med Tortoise Tower i midten. Historien sier at en gammel keiser Le Loi fikk et sverd av gudene som han brukte til å bekjempe kineserne i nord Vietnam, når han senere rodde ute på innsjøen kom en diger skilpadde og tok sverdet fra ham og dro det ned til bunnen hvor det ble returnert til gudene.

Av annet som kan nevnes er treningsrommet på hotellet ca4x4 meter, bestående av en tredemølle, en stepmaskin og en multimaskin som jeg omtrent hadde størknet fast siden den aldri ble brukt. På taket er det et basseng på rundt 4x2meter, men det går faktisk å få endel folk oppi der likevel. Hotel Tirant ligger flott plassert midt i gamle byen, stille og rolig inne og fullt kaos rett utenfor døren, så man trenger knapt nok gå 2meter før man føler at man er i hjertet av Hanoi.

Imorgen og tirsdag er det muligens turens høydepunkt, 2 dagers cruise i Halong Bay.