siste stopp Osaka

Reisens ende nærmet seg, men før vi skulle ta den (egentlig ikke så veldig) lange reisen hjem var det satt av noen dager i Japans tredje største by; Osaka.
Osaka er et av Japans økonomiske sentrum, med en pendlerratio på 142% hvor "dagtidspopulasjonen" er på 3,7mill mot 2,6 på nattetid.
Vårt første mål med Osaka var dog ikke å bedre økonomien, der lå det nok betydelig bedre ann mot en svekkelse. Lokaloppgjør i fotball mellom Gamba Osaka og Cerezo Osaka hadde vi allerede skaffet billetter til lenge før vi dro.
Litt kløn med toget da vi kom til byen siden det også her var forskjellige eiere av de forskjellige linjene, og for å gjøre det enkelt finnes da Nanba, Namba og Namba en gang til. De ligger nære, men en kilometers avstand er ikke så enkelt å finne ut av i en by hvor man ikke har kart, ikke kan språket og generelt ikke har peiling på hvor man er. Togstasjoner har dog alltid informasjonsskranker, og der finner man etterhvert felles grunn til å få greie instruksjoner, som man deretter må slite med å forklare til taxisjåførene. Økonomien er strammet kraftig inn i Japan også, noe som gjør at mange har tydd til drosjeyrket uten egentlig å ha noen kunnskap om hvor eller hvordan man skal kjøre enklest mulig, og merkelig nok har de sjelden GPS heller. I motsetning til omtrent alle andre land kan man derimot være sikker på at man ikke blir svindlet i taxiene. Prisen de gir er den rette prisen alltid, og man skal ikke gi tips. Det kan sees på som fornærmende, siden prisen er det prisen er. Svært behagelig system for meg som heller betaler 100kr for en tur når jeg vet at det er riktig pris enn å gi 80kr og føle at jeg har blitt lurt.

Enkelt nok å finne veien til fotballkampen selv om det innebar 2 t-baner og 2 lokaltog, selv om det høres tungt nok ut. Utenfor var det som alltid masse boder hvor de solgte mat, øl og noe supporter utstyr. Igjen imponerte Japan mektig med sin fantastiske køkultur hvor alle står i perfekt rekke etterhverandre og venter på tur framfor å presse seg framover. Ekstremt sterk kontrast til f.eks. Kina hvor jeg ikke tror det finnes køer (bare kaos).
Fotballkampen i seg selv holdt nok ikke veldig høyt nivå, og mot midten av 1.omg begynte det såvidt å regne. Dette regnet sluttet raskt å holde betegnelsen "såvidt" og gikk raskt over til "kraftig" og hva som værre var. Inn og kjøpe en regnkappe og ut til 2.omg. Regnet var dessverre så agressivt at de slo opp i lårene våre etter å ha truffet bakken, så etter 70-75 min på stillingen 2-2, som også ble sluttresultatet, fant vi ut av nok fikk være nok.

Dagen etter var derimot sola tilbake for fullt og hadde tatt med seg sine mange gode venner "varmegrader" og "luftfuktighet". Osaka slott (bilde øverst) stod på planen. Fortsatt litt skuffet over å ikke ha fått med Himeiji, men Nagoya var såpass flott at det gikk bra likevel.
Forventningene til Osaka slott var nok høyere enn til Nagaoya, i tillegg til at vi allerede hadde besøkt et av de japanske slottene fra edo-perioden. Nydelig var det helt klart, med mye spennende historie, da særlig om Hideyoshi Toyotomi som fikk slottet bygd i sin periode som leder (ikke Shogun) over Japan. Flere timer gikk med, og utenfor gikk det raskt med noen posjoner smakssatt is som det fantes overalt i Japan og som virkelig hjalp bra til med å kjøle ned kroppen. Et av mine bedre tips til Japan-farere i sommermånedene det der.

Universal Studios hadde vært et av Roars store høydepunkter på fjorårsturen hvor dette fantes i Singapore, så en dag på Universal Studios i Osaka hørte også med. Endel av attraksjonene var de samme som i Singapore, men dessverre var det aller meste her på japansk. Sesame Street i 4d på japansk var da ikke så alt for lett å forstå alt av, men barneshow går det jo alltids ann å få med seg handlingen og kan gjette seg til mye annet. Et særdeles tøft Terminator 2 (også i 4d - som da innkluderer at man får lett vannsprut i ansiktet og at de blåser luft mot deg i noen av actionscenene) var blant mine store oppturer. Roars tur med vannrenna til Jurrasic Park satte heller ikke så strenge krav til japanskferdighetene, og ved å stille seg i singel-køen kom man fram til attraksjonen på 1/5 av tiden. Kanskje ikke noe å trekke paralleller til mot singellivet på byen eller andre steder, men her var det iallefall meget gunstig.

Siste dagen i Osaka var planen å dra til stranda, men regnvær satte en stopper for de planene. Valget falt da på akvariet som skulle være blant de beste i landet, noe det utvilsomt var. Minuset var at resten av byen også hadde tatt dette valget denne dagen siden utendørsaktiviteter ikke var like gunstige.
Fantastisk bygg på 14 etasjer hvor man begynte på toppen og gikk i sirkler nedover mens man hadde sjødyr og fisker på begge sider av seg. Mest imponerende var de enorme tankene som var som en søyle i midten av bygget, og som gikk over 4-5 etasjer, før det fantes en ny, like stor og like imponerende tank rett under igjen.

Alt i alt var selvsagt Osaka også en spennende storby, men personlig rangerer jeg nok denne nederst av de 5 byene vi fikk besøkt på vår reise gjennom Japan.
Høydepunktene fra turen var mange, og som så mange ganger før er det de overraskende høydepunktene som har festet seg best - lysfestivalen i Nara og ikke minst Nagoya slott med sin festival på kvelden hvor vi omtrent var eneste utlendinger, men virkelig hadde en god kveld.

Neste tur? Fortsatt uvisst, men ønsket om å komme seg langt bort for å se mer av verden er på ingen måte svekket av denne turen.
Hadde store forventninger til Japan, og vil summere med at jeg synes vi fikk mer enn forventet.

Nara - den enda eldre hovedstaden

Nara var hovedstad før Kyoto, men pga vannmangel valgte keiseren å flytte hovedstaden det korte strekket opp til Kyoto. Reisen er 20-30min med noe som nærmest kan kalles t-bane, så disse ligger tett!

2 dager i Nara etter overbelastning av templer virket nesten litt mye ettersom sightseeingselskapene stort sett tilbød halvdagsturer hit.
Det viste seg gledelig nok å være helt riktig å ta mer enn bare de få timene det ville ført med seg.
Like før vi ankom hadde bonfire-sesongen begynt i Japan hvor svært mange reiser tilbake til sine forfedres fødebyer for å være der når de døde kommer tilbake. Troen er at forfedrene kommer tilbake i en uke før de igjen går tilbake til de dødes rike. Dette feires med flotte lysfestivaler som helt klart var fint å få vært en del av, mange tusen lys var utplassert i Nara Park og områdene rundt.

Nara Park er kanskje det mest kjente stedet i byen, et ganske slitent parkområde rundt flere større bygg som Nara national museum og (selvsagt) flere templer, men den store forskjellen fra andre parker er at det går mengder med hjorter fritt i området. Det finnes flere små boder som selger hjortekjeks som kan kjøpes for Y150 (NOK 11), og hjortene holder seg naturlig nok i nærheten av disse bodene, og blir raskt meget pågående med en gang noen kjøper kjeks. Det står flere skilt rundt i området som advarer mot at dette er ville dyr som både kan bite, sparke, stange og dytte folk overende. Særlig hannene med sine gevir må man være på vakt mot, og vi så også en som hadde fått geviret klippet.

Litt merkelig å gå nedover en full handlegate for plutselig å se en hjort stående foran seg. Som en avgreining herfra har vi knap nok sett hunder her i landet, så omfanget av kjæledyr er nok betraktelig lavere enn i Norge, men vi er vel til gjenngjeld et av landene i verden hvor flest familier holder kjæledyr.

Todaiji templet var eneste "må se" tempel for oss i Nara. Dette er verdens største trebygning, og den som alt annet her i Japan har selvsagt brent ned tidligere. Dagens model er 2/3 av den opprinnelige, men fortsatt størst i verden, og det sier litt om hvor gigantiske de tidligere var. Bygget var praktfullt og særdeles lett å fotografere. En diger Buddha-status med de fire himelske konger til å beskytte den og bygget. Vi er litt tvilende til hvor gode alle disse beskytterne er siden alt hele tiden brenner ned, men de beskytter vel bedre mot mye annet enn brann får man håpe.


Av artige og uventede hendeler møtte vi på Kim og Ricardo som jeg hadde blitt kjent med dagen før på utflukten i Kyoto, de var på ny rundtur hvor da Nara var ettermiddagen. Ricardo var langt over gjennomsnittlig fotointeressert, noe man kan se av hodelykt og at han ligger på gulvet for å ta bilder (t.h.)

Kristin var Sverige (t.v.) møtte vi desverre ikke, selv om jeg lette etter henne
Byen var som ventet full av små suvenirbutikker, en ting som har gledet meg her i Japan at faktisk tilbyr spennende ting og ikke bare tøv slik alt for mange andre land har.

Turen går nå til Osaka hvor vi starter lørdagen med lokalderbyet Gamba Osaka - Ceres Osaka i fotball, et skikkelig bunnoppgjør som helt sikkert blir herlig likevel.

Intro

kort sagt er dette fortsettelen av min forrige blogg hvor jeg ikke var påpasselig nok med å nedskalere bildene, så den ble full litt for fort.
http://henrikreiser.blogspot.no/

Nå er vi da igang med nye og fortsetter rett på med videre reiser i Japan